P / praecĕler
adjective

praecĕler

fem. prae-cĕlĕris · neut. prae-cĕle
very swift; quick
very swift or quick (post-Aug.): viri cursu praeceleres, Stat. Th. 6, 550: vis, Plin. 9, 46, 70, § 153: fuga, id. 8, 23, 35, § 86.